Kampen mot klimatrusselen er vår tids største utfordring. Isen på Nordpolen smelter rekordfort, temperaturen på Sydpolen stiger. Grønlandsisen smelter raskere enn ventet. Tundraen tiner. 

Sammen med satsing på kunnskap og økt rettferdighet er derfor klimatiltak en sentral del av statsbudsjettet for 2008. Vi bruker omlag 25 mrd kroner på klimatiltak i 2008. 

Det finnes ikke én, enkel løsning på klimautfordringen, derfor er klimapolitikken summen av en rekke tiltak: Nå styrker vi satsingen på ny fornybar energi, vi øker støtten til kollektivtrafikk og tog, og vi legger om bilavgiftene slik at bil blir billigere å eie og dyrere å bruke. Vi øker støtten til miljørettet bistand i fattige land, og vi utvikler teknologi for å rense gasskraftverk i Norge. Vi øker dieselavgiften med tyve øre, og vi øker også avgiften på fyringsolje for å gjøre bl.a. bioenergi mer konkurransedyktig til fyring. Se mer om miljøtiltakene her.

Økt satsing på kunnskap: Til neste år øker vi forskningen med 1,2 mrd kroner, over halvparten går til universitene og høyskolene i form av stipendiatstillinger, nytt utstyr mv. Vi styrker forskningsfondet med 6 mrd kroner, som nå er på rekordhøye 66 mrd kroner. Kommuneøkonomien styrkes ytterligere slik at skolene kan få mer penger. Og fra 2008 utvider vi skoledagen, slik at det blir mer undervisning i de første klassetrinnene. Vi utvider ordningen med gratis læremidler til å også gjelde tredje videregående.

Mer rettferdig fordelingspolitikk: Vi øker bistandsbudsjettet med 1,5 mrd til et nytt rekordhøyt nivå. I Norge styrker vi innsatsen for psykisk helsevern. De som tjener aller mest skal heretter betale mer skatt, både ved at lønnsinntekter over én million skal beskattes høyere, 
og ved at aksjeformuer blir beskattet høyere. Vi øker også likningsverdien på bolig med ti prosent, men ikke uten å samtidig øke bunnfradraget for formueskatten. Det betyr at flere enn før slipper formueskatt, men de som har mest må betale mer. Samtidig styrker vi handlingsplan for fattigdom med 336 millioner kroner i 2008. Tiltak for de tyngste rusmiddelavhengige styrkes med 76 millioner kroner.

Statsbudsjettet inneholder endringer som angår deg, på mange områder: I tillegg til de jeg har nevnt styrker vi sykehusene, det blir mer penger til barnehageutbygginga, slik at full barnehagedekning kan nås i løpet av 2008. Vi styrker innsatsen for psykisk helse med nesten en milliard. Kommunesektoren får en realvekst på 6,2 milliarder, som betyr mer til skole, eldreomsorg og barnehager.

Les mer om budsjettet her

Vennlig hilsen Kristin

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det har vært en stor og flott gjeng med SVere som har stått på rundt om i landet i denne kommunevalgkampen, med stort engasjement. Takk til hver og én av dere, og til alle som har stemt SV.

Valgresultatet er ikke et resultat vi er fornøyde med. Mange steder i Norge er det dyktige SVere som har jobba med glød og varme for miljø og rettferdighet som nå ikke blir gjenvalgt.

Årsaken til valgresultatet tror jeg er at vi ikke klarte å få miljøsakene på dagsorden i stor nok grad i valgkampen. Vi mente – og mener – dette er den viktigste saken i vår tid.  

Valgresultatet betyr ikke at ikke klimaspørsmålet fortsatt er viktig. Vi i SV kommer til å fortsette og kjempe for reduserte klimautslipp og for å sette klimaspørsmålet på dagsorden.

Mange kommentatorer diskuterer nå om SVs tid som regjeringsparti er over. Det er den ikke! Vi har fått en passiv advarsel fra velgerne, som jeg tar som en beskjed om at partiet må stå på enda mer for det vi tror på.

Det skal vi gjøre.

Vennlig hilsen Kristin

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Erna snakker varmt om velferd. Om skole. Om trygghet. Men bruker Erna de store pengene på de viktige tingene?

Et gammelt slagord sier "follow the money".

Det viser seg at hun ikke skal bruke de store pengene på velferd, men på skatteletter til de som har mest fra før. Nå vil hun helst bruke de store pengene på skattelette til rederiene. 21 mrd kroner.

Det er mye penger.  

Bakgrunnen er som følger:

Rederiene eies av noen av de mest rike som bor i Norge. Nå sørger vi i regjeringen for at disse rederiene for første gang på lenge skal betale skatten de skylder til fellesskapet. 

Tilsammen er det 21 mrd kroner, og 14 av disse skal vi bruke på velferd over ti år. Resten – ca 7 mrd – krever vi også inn, om ikke disse pengene brukes på miljøtiltak.

Høyre rykket straks ut og var mot dette. De mente at norske redere, som er blant de som har mest fra før her i landet, gjennom sine selskaper burde få beholde milliardene. Høyre vil altså subsidiere rederiene med 21 mrd kroner, fremfor å satse på velferd.  

Med Høyre får rederiene opp til 21 mrd kroner i skattelette. 

Ship o’hoi! 

Dette er mye penger, penger som jeg heller vil bruke til velferd; til skole, helse eller omsorg. 

Neste gang Erna nekter for at hun gir mest til de som har mest fra før, skal jeg forsiktig minne henne om rederiskatten.

Neste gang Erna sier hun er mot subsidier, skal jeg forsiktig minne henne om rederiskatten.

Neste gang Erna snakker om velferd skal jeg minne henne om 
hvor hun bruker de store pengene.  

For når Erna skal lage velferd er pengene brukt opp. De har hun allerede sendt til rederiene. 

Kristin

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg har etterlyst mer klimadebatt i valgkampen. Nå har Erna kommet
fram fra mørket og utfordret meg på klima.

Bra – jeg er klar!

Her er Ernas spørsmål og mine svar – og en utfordring tilbake til Erna, nederst:  

1. Vil Kristin Halvorsen og de rødgrønne være med på å fordoble støtten til fornybar energi?

Svar: Ja! Vi har allerede doblet støtten til ny fornybar energi i forhold til det som ble brukt på miljøvennlig energi da Erna satt i regjering.

2. Vil Kristin Halvorsen være mer konkret i forhold til tiltak for elektrifisering av sokkelen?

Svar: Ja. Vi har som første regjering i Norge lovet en storsatsing på havmøller, dvs store vindmøller som står langt til havs og lager 
strøm av vinden der. En del av løsningen på at plattformene i dag slipper ut store mengde klimagasser kan være å erstatte strøm fra gasskraftverk med strøm fra havmøllene.

3. Vil SVs leder Kristin Halvorsen fremskynde målet om at Norge skal være karbonnøytralt tidligere enn 2050?

Svar: Vi kan gjøre Norge klimanøytralt raskere enn svint – om vi kjøper et lastebillass med klimakvoter fra utlandet, slik Høyre vil. For oss har det vært viktig å ha tiltak som får ned klimautslippene i Norge, og gjøre Norge til et miljøteknologisk foregangsland. 

Det får vi til, men ikke med kvoter. Da må vi ha målrettede tiltak innenlands. Vi har laget Europas strengeste kvotesystem, og vi støtter utviklingen av ny fornybare energi på en måte som ingen før oss har gjort.

En utfordring tilbake til Erna:

SV ønsker å styrke kollektivtrafikken i de største byene, og innføre en køfribillett (rushtidsavgift). Høyre har vært mot fordi de mener en slik ordning rammer usosialt. Men forskerne sier at en slik køfribillett først og fremst er en avgift for folk med god råd – og ikke barnefamilier på vei til barnehagen, slik Høyre har påstått.

Nå som fakta er på bordet, vil Høyre snu i spørsmålet om køfribillett?

Vennlig hilsen Kristin

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I kveld er det partilederdebatt på NRK1. Programmet begynner fem på åtte i kveld.

Jeg synes du skal se på.

Det er fordi valgkampen hittil har vært dominert av baken til Fabian Stang, skattejuks i Høyre og mulig i skattejuks FrP – altså alt annet enn det valg skal handle om:

Hva vi vil med framtida, hva som er de viktige utfordringene å ta tak i. 

Jeg skjønner når folk synes det er vanskelig å se forskjell på partiene.
"De er alle så like", sier folk.  

Og det er nok langt på vei riktig. I kveld vil du helt sikkert få høre at alle er opptatt av klima og kollektivtrafikk. 

Men ikke alle partier har konkrete og tøffe løsninger som virker. 

Ved å styrke kollektivtrafikken og innføre køfribillett kan vi få ned klimautslippene i de største byene radikalt. 

Ingen andre partier er så tydelige som SV på dette. 

NRK1 klokka 19.55. Vi ses!

Kristin  

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Flere og flere ser at en sterk satsing på kollektivtrafikk i kombinasjon med køfribillett (rushtidsavgift) er det eneste som kan få ned køene og klimautslippene i de store byene. En køfribillett innebærer kort fortalt at
det er dyrest å kjøre til byen når det er mest trafikk, og billigere andre deler av dagen. 

Ordningen er innført med stor suksess i Stockholm. Biltrafikken og klimautslippene er redusert betraktelig. 

Kollektivtrafikken er styrket tilsvarende

Likevel har både FrP og Høyre gått mot køfribillett i Norge fordi de mener avgiften er urettferdig. De har vist til at en slik avgift vil spesielt ramme barnefamilier som bruker bilen i rushtiden til både barnehage og jobb. 

Men så viser det seg at igjen var det de som har mest fra før som var høyresidens egentlige bekymring.

– En rushtidsavgift rammer først og fremst rike menn og folk med god råd, sier forskningsleder Harald Minken ved Transportøkonomisk Institutt (TØI).

FrPs og Høyres påstand om at en rushtidsavgift vil gå ut over fattige og barnefamilier viser seg altså å være direkte feil.

TØI kan fortelle at det kun er tre prosent av de som drar på arbeid med bil som skal innnom en barnehage først. De 97 andre skal ikke. Til og fra barnehagen bruker foreldre stort sett beina, sykkelen eller kollektivtilbudet.

Argumentet om at køfribillett rammer de som skal levere i barnehage er ikke lenger gyldig. Spørsmålet er om Høyre og FrP lar denne informasjonen fra virkeligheten gjør at de snur, 

Jeg venter i spenning!   

Da Stockholm innførte en rushtidsavgift på 20 kroner, gikk biltrafikken rundt sentrum ned hele 22 prosent. Trafikken i bykjernen gikk ned 13-14 prosent. Det upopulære prøveprosjektet fikk raskt høy oppslutning, og 53 prosent av Stockholms innbyggere stemte for rushtidsavgift i en folkeavstemning i fjor.

Ordningen er nå permanent.

Vennlig hilsen Kristin

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Av statssekretær Roger Sandum (SV)

VG bruker hele forsiden i dag til en sak om at TV2s utspørring av Kristin ble avlyst fordi hun "krevde for mye sminketid". 

Jeg er først og fremst forundret over at dette skal være dagens viktigste sak, når vi står midt i en valgkamp, hvor folk skal velge hvem som skal representere dem i landets kommunestyrer og fylkesting.

Det er ingen deltidsjobb å være finansminister. Det er heller ingen deltidsjobb å være partileder. Kombinasjonen gjør at døgnets 24 timer noen ganger ikke strekker til. Sånn ble det dessverre i går. Kristins program denne dagen besto blant annet av to timers partilederdebatt på Fagforbundets kommunalkonferanse (direkteoverført av TV2), partilederutspørring på Kanal24, nettmøte hos Nettavisen og Valgduell med Siv Jensen på NRK.

TV2 hadde derfor fått beskjed om dagen dessverre ikke passet for oss. Beskjeden ble gitt for en måned siden, noe TV2 ikke hadde fått med seg. Etter mange forsøk fra vår side på å løse dette best mulig for alle endte det opp med at Kristin sa seg villig til å avlyse andre gjøremål for å stilles seg til Nyhetskanalens disposisjon i en halvtime.

Jeg er ingen sminkeekspert, men basert på mine erfaringer med hvor lang tid det vanligvis tar, var TV2s tilbud om ti minutter for lite. Jeg ga jeg redaksjonen beskjed om at jeg mente at av en halvtime ville det gå 15 minutter til sminke og at de da kunne få 15 minutter med Kristin i studio. TV2s påstand om at vi krevde 20 minutter sminke er feil.

Hvis du ønsker litt innhold i politikken kan du se på Tabloid i kveld. Der møtes Kristin og Erna Solberg til duell om skolepolitikk.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er få ting som irriterer så mye som gebyrer. Mange ganger er gebyret mye dyrere enn det tjenesten koster. Dermed er gebyrene egentlig snikskatter. Jeg har som finansminister satt meg som mål å rydde opp i disse snikskattene. 

Ett av de gebyrene som er mest irriterende, er passgebyret. Folk skjønner at det umulig kan koste 990 kroner å lage et pass. Det gjør det heller ikke.

For den som liker historie kan jeg minne om at under Bondevik-regjeringen vokste passgebyret fra 491 til 990 kroner. Det var en typisk snikskatt. Ikke fordi det plutselig kostet mer å lage et pass, men fordi de trengte penger til et eller annet formål.

Fra nyttår senker jeg derfor prisen på pass til 450 kroner. Prisen på barnepass ble kuttet tidligere i sommer, fra 420 til 270 kroner! 

Les mer her 

Vennlig hilsen Kristin

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hei, og takk for mange engasjerte innlegg her på blogen. Det er hyggelig å se at så mange vil diskutere politikk. Fortsett å delta!

Jeg forsøker å svare så ofte og så mange jeg kan, men i en hektisk 
valgkamp kan det gå noen dager mellom hver gang jeg er innom. 

Vennlig hilsen Kristin

Tips oss hvis dette innlegget er upassende